Faksimile fra op.no

Color Lines ferge «Superspeed 2» måtte stanse og sette ut redningsbåt da det ble oppdaget en båt med bunnen i været midtveis mellom Hirtshals og Larvik. Det er klart at det er denne båten som ble meldt savnet etter at den hadde slitt seg fra fortøyningen ved Jomfruland tidligere i sommer.

Båten, en såkalt «Rib», ble oppdaget av mannskapet om bord på «Superspeed» da den var rundt halvveis på turen som startet fra Hirtshals klokken 12.45 søndag.

Den lille båten lå og fløt med bunnen opp, og «Superspeed» stanset opp og satte umiddelbart en av sine redningsbåter på vannet. Båten ble raskt hentet inn og snudd, men ingen personer var å se i vannet i området, skriver Østlandsposten på nett.

Kilde: http://www.op.no/nyheter/article5279153.ece

– espen

Related posts:

1. Springflo i renna
2. Grunnstøtte ved Jomfruland
3. Oljeflak på vei mot Jomfruland
4. Mulig nyttårshelg på jomfruland
5. Tiddelibom

Jomfruland Landhandel ligger ved Aasvik brygge

Øystein som driver Jomfruland Landhandel vurderer å ha helårsåpen butikk, men vil først prøve hvordan det går ut september. Han lurte på om vi kunne legge ut åpningstidene til butikken på jomfruland.net, slik at folk blir obs på at butikken faktisk er åpen, og forhåpentligvis drar nytte av det, og det kan vi naturligvis.

Åpningstider

Mandag-fredag 09.30-11.00 & 15.00-17.00
Lørdag 09.30-16.00
Søndag 11.00-15.00

Åpningstidene gjelder i første omgang t.o.m september. Ved spørsmål, ring Øystein på tlf. 95298537 eller Arnold på tlf.97424040
God høst!

Related posts:

1. Butikken åpen
2. Nye drivere har søkt om skjenkeløyve: Forsiktig fornyelse av Jomfruland Landhandel
3. Butikk, kafe, kiosk
4. Butikken åpner i påsken
5. Under To Tårn 2009 – programmet er klart

NB! Du må være pålogget Facebook for å se galleriet…

NB2! Du kan se flere av Andviks malerier fra Jomfruland og andre kjente steder her…

Jomfrulandsinspirerte motiver

Related posts:

1. I Kittelsens fotspor på Jomfruland
2. Skåtøyfilmen (1952) i sjøbua på Tårnbrygga
3. Mye aktivitet på Jomfruland
4. Butikk, kafe, kiosk
5. “På utkikk” i skjærgården

ET BLAFF AV VIRKELIGHET

(Torrevieja. Spania. Knut Johnsen) For to døgn siden var jeg breddfull av optimisme. NRK og Aftenposten fortalte at norske militære skarpskyttere i Afghanistan har, anonymt, skrevet og fått utgitt en bok om hva de egentlig bedriver i sitt daglige virke.
De er leiemordere i den norske statens tjeneste. De er betalt av Det norske Storting og velsignet av Regjeringen under ledelse av statsminister Jens Stoltenberg. De vitner i sine skrivelser om at de savner ryggdekning i norsk opinion. De bruker henimot bibelske lignelser i sine beskrivelser av hva de bedriver. De er således mer intellektuelle enn maskinelle, under topplokket. De er norske skarpskyttere, og de har myrdet, myrder og skal fortsette å drepe den ene efter den andre som de får i sitt kikkertsikte.
De har tilstått at de allerede har drept ”mange”, blant dem enn 16 år gammel afghansk gutt som de sendte en kule inn i skallen på, slik at guttens hjerne splintret.
Da denne informasjonen nådde meg og min hjerne i det solvarme Spania, tenkte jeg, breddfull av optimisme, at nå! NÅ! Ligger det an til en samfunnsdebatt, nå eksploderer alle gode norske krefter og holder søkelyset rettet mot vår nasjons misgjerninger.
Sorry mate. Det som skjer er det stikk motsatte av hva jeg forventet. Jeg finsøker ledende norske aviser dagen derpå, altså i går. Historien er vekk. Den er borte.
I Middelhavets måneskinn går jeg inn til min datamaskin, og henter frem hva jeg har notert:

Er guttane våre sendt ut på bærtur? Foto: ”Forsvaret

”Dessverre vil hevnens time ubønnhørlig råke.”
For min egen del har jeg ikke noe uoppgjort med afghanere. Jeg har ikke sett snurten av dem, verken på Jomfruland eller her.
Det står fast som et uomtvistelig faktum, en sannhet, at det amerikanske foretaket CIA, sprøytet inn hundretalls av millioner dollar i den afghanske motstandsbevegelsen da russerne i forrige århundre hærtok landet. CIA stimulerte befolkningen til å dyrke opium, og heri ligger forklaringen på hvorfor vestlig sivilisasjon er infisert av heroin.
Som man roper i skogen, får man svar. Det kompliserte er banalt. 7 år gamle Dina Albertine står i kassakø med pappa i en Kiwibutikk i Skien torsdag kveld. Hun kikker på avisene.
”Pappa, er det blod”?
”Ja, det er norske soldater som har drept en afghaner”.
”Det blir ikke fred av krig”, konkluderer Dina.

Related posts:

1. Norske stormingeniører?
2. Stjernekokk til Haga
3. I mangel av noe annet

Sensommerhygge på Haga

Lørdag 21. august var siste helg med full bevertning av mat og drikke på Haga kystkafé i 2010-sesongen. Det vil holdes åpent i helgene frem til langt ut i oktober (foruten de to siste helgene i september). Det blir forhåpentligvis en spennende meny hvor kokken kan få lov og være kreativ… Da står nemlig drivere selv for serveringen.

Men denne sensommerkvelden, nå på lørdag, var både hyggelig og litt vemodig. En sommer er over, men minnene vil vare helt til neste år…

Etter hvert som kvelden senket seg, fikk mange av oss oppleve et musikalsk innslag med gitar og sang, av Aleksander (Rybak) Eriksen.

At Aleksander ennå ikke har blitt oppdaget av talentjegere kan skyldes flere årsaker. For det første er han ”forkledd” som snekker/tømrer, og dessuten er han også meget rask til beins. Tidligere samme dag hadde han nemlig vært både på Skadden, og på Kråka. Dette er Jomfrulands ytterpunkter, som de aller fleste nøyer seg kun med å besøke det ene av, i alle fall på samme dagen. Uansett tusen takk for kjempeflott musikkinnslag Aleksander.

Vi ser frem til neste år, også fordi dette var kafe-drivernes andre år, etter renovering og overtakelse. Der de forventet å være helt ”opp å gå” etter to sesonger.

Etter aktivt samarbeid med Jomfruland vel(utleier), med evaluering i forhold til ”kjøreplan” for driften, samt tilpassing. Skal altså ”alle gode ting” fungere best etter tre år.

Vi ønsker drivere lykke til videre, og ser for oss den interessante delen av driften, som vil satse på skuldersesongen, både for oss fastboende og andre, samt hyggelige priser på mat og drikke, slik prospektet sier…

Haga Kystkafe er et uformelt og hyggelig samlingspunkt, hvor det er potensialet for ulike arrangement osv, med den beste beliggenhet og en fantastisk utsikt over Jomfrulandsrenna.

Aleksander spiller opp...

Varme pledd må til for å holde varmen

Sofus...

Related posts:

1. Ja, Haga åpner palmelørdag
2. Filosofikafe på Haga Vertshus
3. Fotoutstilling av Anna M. Riise på Haga til 23. august 2009
4. Stjernekokk til Haga
5. Så var det slutt for i år – dessverre

Jens Anton Jensen hjemme på gårdsplassen

Jens Anton Jensen er født og vokst opp på Jensengården i Tårnbakken. Han er født 25. oktober i året 1927, og er av den ”gode gamle sorten”. Det vil bli umulig å beskrive et langt og innholdsrikt liv på noen få linjer, men om vi i tillegg bruker en del billedmateriale, kan dette få fantasien litt i sving om hvordan livet kunne arte seg på gården i Tårnbakken på Jomfruland i tidligere tider.

(NB! Alle bildene er klikkbare for større versjoner)

Alle er med...

Jens Anton overtok gården i 1950 årene, etter sine foreldre Ingrid og Gunnar Jensen. Søsteren Gerd var med og drev gården i noen år sammen med Jens Anton, før han overtok det fulle ansvaret. Livsgrunnlaget på gården har alltid vært basert på dyrehold, i hovedsak melkekuer, men tidligere var det også sauer, griser og høner på gården. Jensengården ligger på venstre hånd langs vegen opp Tårnbakken, idyllisk til med utsyn og i kort avstand til Jomfrulandsrenna.

Alltid er det hyggelig å spasere langs med gården, der kuene stortrives og lager liv. At kuene får være et naturlig innslag og lett synlig i sommertiden, er ikke bare fint å se, men også viktig, i forbindelse kultiveringsarbeidet dyra utfører for å holde landskapet åpent.

Skiltet minner om dengang det var telegrafstasjon på gården.

Før i tiden, da det ikke var vanlig med telefon i alle hjem, var det telegrafstasjon på gården, som Jens Antons tante Anne Jensen betjente. Her var det mulig å ringe og å telegrafere til inn og utland. Viktige telegram ble bringt til mottaker når det hastet og var av betydning.

Det kunne for eksempel hende at noen ble liggende værfast, og det derfor måtte telegraferes beskjed videre for å unngå en leteaksjon, eller om det var andre livsnødvendige beskjeder som skulle formidles.

Om sommeren i tidligere tider ble det leid ut rom til besøkende av ulike slag. Disse kom gjerne fra Oslo, Skien og andre steder, noen kom igjen i 20 år for å feriere på denne flotte øya!

Forfatter Helge Krog og hans kone Eli, leide også på Jensengården i tidligere tider dvs. rundt 1917, etter et lengre utenlandsopphold.
Ref; De valgte Jensengården, like nedenfor tårnet. Men selv om de åpenbart nøt oppholdet med soppsanking, drikking og seiling, kan man også fornemme noe i Eli Krogs erindringer som ikke bare er idyll. Utpå sensommeren fødte Eli sin datter Cecilie på Jensengården. Helge Krog hadde tjent gode penger på skuespillet Det store Vi, som han skrev på Jomfruland halvannet år i forveien,

Jens Anton i koggen - en trofast følgesvenn

Båten er en nødvendighet om man skal bo på en øy, derfor var det alltid ”koggen” som var fremkomstmiddel foruten fergen.
Innsiden av Jomfruland, mot ”renna” har ikke så mange godt egnede muligheter for brygge og båtplasser, men på Tårnbrygga er det en fin havn rett nedenfor gården, hvor sønnen Jens Halvor i det senere har laget en flott båthavn, godt i le for vær og vind.

Odd Jensen – som har kjent Jens Anton fra ”guttedagene” – har fortalt; Jens Anton er meget god på å fortelle historier, og har god hukommelse. På velmøtene hendte det ofte han kunne fortelle gode historier med lun humor. Det sies også at han likte å kle seg ut og spasere rundt å kikke på folk når det var fesjå.
Han er faktisk også ganske god til å synge, og han sang bl.a. gjerne etter seljordingen Strand som var lærer på Jomfruland. “Eg beisla min styvel”.

Verneplikten i 1948 ble hovedsaklig avtjent på Tromøya i Arendal. Her avbildet hjemme på perm.

Når freden kom til landet i 1945, husker Jens Anton at han fikk denne beskjeden i det han holdt på å harve jordene, og det var selvfølgelig en god opplevelse midt i en travel arbeidsdag. Han kan også fortelle at nede på Løkstadgården var det gjemt en radio under uthuset gjennom hele krigen, dette var spesielt risikabelt, men her ute fikk folk nødvendig illegal informasjon som var viktig for kampmoralen. Geværer som hadde blitt samlet inn før krigen ble tilbakelevert en stund etter at vi igjen var blitt et fritt land.

Verneplikttiden i 1948, var han i Luftvernsartilleriet, for det meste stasjonert på Tromøya utenfor Arendal, men også noen måneder på Smedstad i Oslo. Der var greit å være, men det var gården og livet på Jomfruland som selvfølgelig betydde mest, og som han alltid søkte tilbake til, og det forundres ikke!

Jens Anton giftet seg den 1. juni 1968, med Asbjørg Andrea Humlestad fra gården Tangen i Sannidal. Det var et spesielt sammentreff, at de feiret bursdag på samme dag 25. oktober.

Jens Halvor, Jens Anton og Inge Gunnar med hunden

Nå har sønnen, Jens Halvor hovedansvaret for driften av gården. Der ser det ut til at det er lagt prestisje i orden og vedlikehold. Til tider når en går forbi, har jeg registrert at det blir spilt avstressende musikk inne på båsen. Og at dyrene trives hersker ingen tvil! Musikk skaper glede…

Å drive gård, krever stor innsats og oppfølging, og er ikke noe for hvem som helst, det skal det ikke være tvil om. Det må i tillegg til husdyrhold, repareres og planlegges utallige oppgaver. Bryggeanlegg, skogsdrift, bygningsmasse, innhøsting, veiarbeidet, vedlikehold på maskiner og utstyr osv. osv.
Her er det ikke snakk om noe syv og en halvtimers arbeidsdag, det kunne ikke fungert.

Det er derfor selvfølgelig en god hjelp i Inge Gunnar (bror til Jens Halvor), og som bor i den gamle telegrafboligen. Han er dyktig i skogen og har nettopp bl.a. ryddet et stort antall kubikk tømmer som blir til den beste vinterved.

Fordi Jomfruland skal være slik øya bør fremstå, dvs. en levende øy, med åpent landskap som ikke gror igjen, med dyr og mennesker hele året igjennom, har gårdsbrukene alltid vært og må fortsatt være ”hjørnesteinene” på øya. Det er viktig at alle blir bevisst og ser sammenheng i dette.

Vi ser turiststrømmen av mennesker i kortere deler av året, slik Jens Anton ser menneskene på tur opp og ned Tårnbakken hvert år.

(NB! Alle bildene er klikkbare for større versjoner)

Related posts:

1. Morellpirater i aksjon hos Jensen
2. Ferdig før sommeren
3. Odd Jensen begraves idag
4. Jomfrulands dyreste
5. Forsinket fergeleie

I tillegg har Tårnbrygga Kystkultursenter rasende billig godterier ettersom det er siste helg med normal åpningstid på brygga. Smågodtet selges ut til kun 10 kr pr hg. Tilbudet gjelder frem til søndag klokken 19.00

– espen

Related posts:

1. Jomfrulandsutstillingen 2010
2. Må betale når det blåser
3. MF Kragerø forsinket fra verftet
4. Aktiviteter på Kystkultursenteret i 2010
5. Skåtøyfilmen (1952) i sjøbua på Tårnbrygga

På siste dagen av vår laaange ferie oppdaget jeg og min lillegutt det vi trodde var noen seler i havet ca 6 km rett ut fra gamle decca. Noen sekunder senere var båten midt i blant 6-7 delfiner som svømte og lekte seg rett rundt båten, der vi lå og dro i bånnsnøret. Havblikk, solnedgang, rosa himmel og delfiner. Kan anbefales !

Steffen & Herman (junior)

Litt fakta om niser (Wikipedia):

Niser (Neophocaena phocaenoides)

Beskrivelse

Nisene er de minste av alle hvalene og generelt mindre enn delfiner, som de ellers ligner mye på. Evolusjonært er de derimot noe eldre enn delfinene.

I tidligere tider var det vanlig at fiskere og sjøfolk kalte alle små sjølevende delfinlignende pattedyr for niser, men det var ikke riktig. Nisene skiller seg klart fra delfinene, gjennom å ha spatelformede tenner (mot delfinenes tenner som er mer kjegleformete). Større fisk kan dermed deles opp før de slukes. Det er imidlertid mer som skiller disse dyrene fra hverandre anatomisk. Nisene mangler også det karakteriserte nebbet til delfinene, og de har som regel en mer kompakt kroppsbygning i forhold til lengden. Fem av artene har en liten trekantet ryggfinne, mens den siste mangler ryggfinne. Niser kan bli opp mot 2,5 meter lange (det normale er 1,4-2 meter) og veier 30-200 kg.

Habitat

Nisene lever vannligvis i små flokker på færre enn seks dyr, men kan av og til sees i flokker på opp mot tjue dyr. De fleste holder til i kystnære farvann, en også i Chang Jiangelven i Kina. Stillehavsnisen, som er hurtigere enn de andre, kan av og til samle seg i flokker på opp mot 2 000 dyr og lever lenger til havs, i Stillehavet mellom Asia og USA. Sammenlignet med delfiner er derimot niser flest relativt mindre hurtige. Føden består stort sett av fisk og virvelløse dyr.

I norske farvann finnes kun vanlig nise (Phocoena phocaena), som vanligvis frekventerer kystfarvann i alle tempererte farvann på den nordlige halvkule, og er tallrik langs hele norskekysten (også inne i fjordene).

Taksonomi

Mange regner nisene inn i tre^[1] biologiske slekter, men ny forskning^[2] bekrefter nå at disse dyrene må deles inn i fire^[3] slekter. Det viser seg nemlig at brillenise er nærmere beslektet med stillehavsnisen enn med andre niser, og den må derfor klassifiseres i en egen slekt, kalt Australophocaena.

Fant ingen relaterte saker.
Prøv et søk...

espen

Related posts:

1. Dagens surfetips – Jomfruland i bredformat
2. Kragerø formannskap har møte på Jomfruland 26 mai
3. Bilder av oljesølet på utsiden av Jomfruland
4. 5-åring med macro
5. Identitetskrise i Kragerø

Christian Fasting på Tårnbrygga kystkultursenter

Nok et hyggelig kulturarrangement ble arrangert på Tårnbrygga kystkultursenter sist søndag. Under tittelen “Saltvann” ble det presentert viser, prosa og lyrikk av Christian Fasting. Det var nesten fullt hus og stemningen var både ramsalt og spesielt hyggelig.

Christian Fasting hadde godt grep på sitt publikum, sang og spilte kjente Evert Taube viser, fortalte dikt og historier, endel var også fra hans eget forfatterskap.

At denne flotte sjøbua blir benyttet til slike arrangementer, hvor vinden kan ule rundt veggene, eller du hører bølgesvulp under gulvplankene, lager bare enda mer stemning og tilknytning til hav og det våte element.

Christian har også vært her på Kystkultursenteret ved tidligere anledning, og vi ser han gjerne igjen.

Mvh.
Dag H Pedersen

Related posts:

1. Sanger om saltvann
2. Kystkultursenteret
3. Dæggær`n – for et show
4. Braksuksess for Karius og Baktus
5. Over tusen treff idag