Related posts:

1. Jomfruland kan bli «utstillingsvindu»
2. Vårtegn på Jomfruland
3. Grunnstøting ved Knubben

Lavvoen.

Fokus på gjengroing.

Skjærgårdstjenesten har sine spesifikke ansvarsområder her på Jomfruland, og konsentrerer nå vinterstid på å tynne og rydde skog. Åpne landskapet og gjøre det bedre tilgjengelig for alle som ønsker å benytte de flotte friområdene. Området rundt Tårntjernet har vært preget av å være ufremkommelig og dårlig vedlikeholdt. Her blir det gjort en ekstra innsats nå.

Skjærgårdstjenesten har bedt Fylket lage en skjøtselplan, som går nærmere inn på hva som er viktig å bevare. Det er bl.a. et felt med svartor i et sumpområdet nord for Tårntjernet, som bør ivaretas sier Terje Mindrebø.

Det er også meget viktig å ikke la det gro igjen, med tanke på sopp/råteangrep og andre insekter/snyltedyr som derved kan få gode vekstvilkår. Enkelte kan vel minnes det store barkbilleangrepet i granskogen her på Jomfruland i 70 årene.

Skjærgårdsparken.

Terje Mindrebø og Jan Petter Johannesen, utgjør alene staben i skjærgårdstjenesten. At disse to karer har nok å henge fingrene i, betviles ikke. De har ansvar for totalt 6500 mål, fordelt på 70 ulike områder i Kragerø-skjærgården.

På sommeren er oppgavene mange, vedlikehold på bryggeanlegg, badetrapper og bøyer skal monteres opp (plasseres ut på forsommeren og inn på høsten), stier skal holdes oppe, rydding av søppel på strender, og selvfølgelig ettersyn av egne maskiner og utstyr osv.

Det ble i fjor levert inn over 100 tonn søppel bare i sommersesongen via Skjærgårdstjenesten. Denne søppelhåndteringen kommer i tillegg til den offentlige renovasjonen her ute på Jomfruland.

Det er nylig  investert utstyr og maskiner for slike jobber, traktor, vedkløyver, ny stubbefreser, winch og tømmerklo, med mer.

God HMS.

Vinterstid er det mest fokus på tømmerhugst, og vintersesongen har til nå vært god og mild i forhold til de to siste årene med hav-is, og sprengkulde, sier Terje. Derfor kan de få unna en del tynning og felling av trær. I området rundt Tårntjernet blir det en merkbar forbedring. Dette blir klart for publikum/turister allerede til sommeren. Det blir også satt opp flere nye flotte og solide benker i dette område, disse koster visstnok rundt 5000,- pr stykk.

At det fokuseres på HMS er naturligvis også viktig. Arbeid i skogen er risikofylt, og derfor trengs det gode rutiner, godt og sikkert verktøy, og en mulighet til å ta en velfortjent kaffepause/lunch under ”tak”. En lavvo er beste løsning i denne forbindelse, der er vedovn og sitteplass i ly for vær og vind. Dessuten gir en lavvo et godt estetisk inntrykk og ser ut til å passe inn i skogen. Det er behov for arbeid i skogen på Jomfruland en vintersesong til, og nevn også at til og med stubbene blir fjernet sier Terje Mindrebø avslutningsvis.

Samarbeid med Jomfruland vel.

Det er store mengder trær som må hugges, og de viktigste områdene prioriteres først. Dvs. områdene som er mest besøkt/benyttet, eller er viktige for landbruksnæringen. For og kunne få noe bedre fremdrift, har Skjærgårdstjenesten et samarbeid om litt frivillig dugnadshjelp. Dette faller godt inn, når man bor på en øy ute i havgapet, derved er en mest mulig selvhjulpen med ved. Dette samarbeidet er meget positivt og hyggelig.

Undertegnede kan bekrefte at dette er positivt i alle ender, og det er kun snakk om dugnad uten annen fortjeneste enn den som varmer både når man er i gang og etterpå…

Oppgraderer standarden

Vi ser det er en god del positive ting som skjer her ute på Jomfruland også. Plan og oppfølging i fb. Kulturlandskapsprisen.  Jomfruland og Stråholmen er et vedtatt satsingsområdet, det blir bevilget penger til oppgradering av steingjerder, rydding av stier, plassering vannposter til kuene osv. Kuene er en del av kulturen, helt fra tidligste tider, dyra har i tillegg sin oppgave, med å holde landskapet klar av gjengroing.

Skjærgårdstjenesten har i tillegg også bidratt til rydding av trær og busker langs med Hagane-jordene, slik blir det lettere for kuene og komme frem til den naturlige bekken som fortsetter ned mot Jomfrulandsrenna. Der vil det bli satt opp et fysisk gjerde (ikke strømgjerde), og etter hvert skal dette holdes naturlig åpent ved å benytte villsauer til å holde terrenget åpent, disse flotte dyrene «oser» av gamle tradisjoner og er et flott skue.

Det settes hele tiden søkelys på hvilken flott øy vi har, og da er dette også et aldri så lite hint til hver og en som bor på øya, eller er på besøk som hytteturister, dagsturister, fra båter og camping. om å være med å bidra til å opprettholde eller gjerne oppgradere denne flotte øya. Det blir satset midler fra ulike offentlige instanser, som kommer alle til gode.

Fremtiden er nå, derfor er tiden til å utsette handling nå passert, vi har også dette som samtaletema fordi vi ønsker det beste for Jomfruland. Vi ønsker Skjærgårdstjenesten lykke til videre med denne viktige jobben de nå utfører. Dette er en innsats vi ikke kan være foruten, ringvirkningene er bare positive, med bedre tilbud og fine naturopplevelse for alle i etterkant.

Text/foto:Dag Harald Pedersen

Klikk på miniatyrbilder for større bilde:

Related posts:

1. Lønn som fortjent?
2. Vinterbilder fra Jomfruland 2012

Dompap, Pilfink og Rosenfink.

Related posts:

1. Vinterbilder fra Jomfruland
2. Flere vinterbilder fra Jomfruland
3. Vinterbilder

Det er den kommunale skiltplanen og nye søppelstativer som opptar foreningen for tiden, i tillegg til Utvalgte Kulturlandskap og den nye verneplanen for eikeskogen. Av medlemsbrevet fremgår det også at JHF fyller 40 år neste sommer, og at de har satt av 10 000 kroner som kan søkes til kulturarrangementer til neste år.

Fant ingen relaterte saker.
Prøv et søk...

– Jeg fikk forespørsel fra Laulia om jeg kunne få laget en utvidet bok, eller hefte. Det har jeg veldig lyst til, men her bør også Kragerø være med. Det er i Kragerø han er født og jomfrulandsserien er jo fra Kragerø, sier Flaatten til Kragerø Blad.

Related posts:

1. Fyrmesterhaven på Jomfruland
2. Mulig nyttårshelg på jomfruland
3. Tårnbrygga stenges for anløp
4. Kulturpris til Ivar Gundersen
5. Slutt for landhandelen

- Det er lettere å bygge barn enn å reparere voksne, sier Tove Gundersen til fagtidsskriftet Sykepleien.no.

Til tidsskriftet forteller hun også litt om oppveksten på Jomfruland:

– Jeg gjorde mye av meg, og var den første som kjørte traktor av jentene. Jeg var født mellom to brødre, og hadde mye å bevise, sier Gundersen, som begynte i stillingen 16. januar.

Related posts:

1. Jomfrulandsdager tro mot tradisjonen
2. Aasvikbrygga åpnet
3. Hauk angrep kalkun og dverghøne på Gundersen gård
4. Kulturpris til Ivar Gundersen

Kjære Jomfrulandsvenner

Er sikkert en del av dere som har fått med seg at det skjer noe av det sportslige aktiviteten som heter kiting ute på Jomfruland. Er ikke så mange ennå, men det er både windsurfere, bølgersurfere og kitesurfere ute på øya vår. Sporter som øker i antall utøvere. Spesielt på kustranda og oppe på hovedstranda. Jeg har nå valgt å starte Jomfruland Kiteklubb fordi jeg er en aktiv kiter selv og fordi jeg ønsker at andre skal få oppleve hvor fantastisk det er å «sveve» bortover vannflaten bare ved hjelp av en drage.Vi kitere liker å kalle oss selv for drageseilere.
Ofte når jeg kiter ute på Jomfruland er det noen som kommer bort for å titte, se hva dette er. Det syntes jeg er flott.
De synes det ser gøy og spennende ut. Jeg syntes alltid det er hyggelig å slå av en prat, øke kunnskapen om det som skjer ute på vannet der.
Jeg er utdannet instruktør,både til vanns og til fjells/snø.Har hatt kurs de siste to årene, hele sommeren og hele vinteren for den største kursarrangøren i Norge. For noen kan dragen allikevel virke noe skremmende, sammen med linene og personen under, i det de kommer susende bortover vannflaten.
De aller fleste som henger under dragen og kiter bortover vannet har veldig god kontroll, men man skal holde avstand til badende og gjester.
Derfor har jeg laget regler for kitere som skal kite på Jomfruland. De viktigste punktene er at kitere skal ta hensyn til badende og gjester og ikke minst det flotte dyre/fuglelivet vi har på øya. (Kitere holder seg unna sjøfuglreservatene i fredningsperioden. Vi går som seilende og skal holde 50 meter avstand til øyer som er fredet i hekkeperiode).

Har vært i samtale med Jomfruland Vel og Jomfruland Fuglestasjon. De var veldig positive til at jeg tok kontakt og at jeg ønsker å «forebygge» eventuelle hendelser/episoder med denne klubben. At klubben har fokus på å ta hensyn til folk og fugler.

Som hyttebruker på øya de siste 15 årene, vet jeg å sette pris på Jomfruland og at det er veldig viktig at man tar hensyn til hverandre på alle områder ute på øya.

Håper dette innlegget blir tatt imot som noe positivt!

Stikk gjerne innom Jomfruland Kiteklubb på facebook,få et inntrykk av hva vi driver med.
Om det skulle være noen tilbakemeldinger, si gjerne ifra. Vi er ute etter å ha det gøy, men ikke på andres bekostning:-)

Mvh.

Tom-Morten Brynhildsvoll

Related posts:

1. Hjertestarter etablert på Jomfruland

Første program i TV2s nye satsning Til toppen av Norge er spilt inn på Jomfruland. Programleder er fjellklatreren Cecilie Skog.

I forbindelse med programmet publiseres det også et turistkart med turbeskrivelse fra Jomfruland.

Programet sendes onsdag 25. januar klokken 20.00

Faksimile fra tv2.no sine "Lommekjent"-sider.

Related posts:

1. Aasvikbrygga åpnet
2. ‘Naturens verden’ på Jomfruland
3. Grunnstøting ved Knubben
4. Informasjonsmøte om Eikeskogen
5. Vinterbilder fra Jomfruland 2012

Logo av Jonny Andvik

Innspill fra Kystkultursenteret:

Etter å ha jobbet for Skjærgårdstjenesten siden 2007 har Tårnbrygga Kystkultursenter på Jomfruland nå fått sparken. Det betyr nedleggelse av en sesongnæring som har sysselsatt syv mennesker – og kroken på døra for et ungt, engasjert par som har forsøkt å bosette seg i skjærgården.

I fem år har Tårnbrygga Kystkultursenter drevet gjestehavna på vegne av Skjærgårdstjenesten. Vi har ryddet firarealet i området for søppel, raket stranda for tang hver morgen i høysesongen og holdt servicebygget i orden. Vi har jobbet hver eneste dag fra påske til høstferie. For dette har vi fått en beskjeden provisjon for hver solgte havnebillett og omsetningen av tiere fra  dusjer og vaskemaskiner.

Onsdag 18. januar ble vi kalt inn på et møte med havnefogd Borgar Thorsen. Skjærgårdstjenestens Terje Mindrebø glimret med sitt fravær. Havnefogden orienterte oss om at vi nå ikke lenger skulle jobbe for Skjærgårdstjenesten på Tårnbrygga. Han sa at de hadde kommet frem til den konklusjonen at Skjærgårdstjenesten ville drive havna selv fra nå av. Han mente de betalte oss såpass mye penger at de trodde de ville sitte igjen med mer av overskuddet selv, om de hadde ansatte i turnus i stedet for oss på provisjon.

Ingen misfornøyde

Av møtet med havnefogden forstod vi at dette ikke var gjenstand for debatt. Her hadde ingen for eksempel regnet ut hvor mye det koster kommunen å erstatte oss med sommervikarer i turnus med arbeidstid fra 07 til 23, og så forsøkt å forhandle med oss om en rimeligere pris. De hadde tydeligvis heller ikke regnet på hva de taper på å legge ned driften i havna i skuldersesongen, noe som innebærer å frasi seg en omsetning på rundt 60 000 kroner. Nei, avgjørelsen var tatt, og møtet skulle bare forberede oss på brevet vi kom til å motta snart. Men havnefogden understreket flere ganger at absolutt ingen var misfornøyde med innsatsen vår. Vi hadde gjort en flott innsats, mente han.

Sårende

Det er trist når selvstendig næringsdrivende blir utnyttet av en kommunal oppdragsgiver på denne måten. Sant nok har vi ikke rettigheter som andre kollegaer, men det er ikke unaturlig å forutsette en slags empati og forståelse hos folk man har jobbet og slitt for i flere år. Selv om vi som selvstendig næringsdrivende i praksis er rettsløse i en situasjon som dette, har vi regnet oss som kollegaer og medarbeidere i Skjærgårdstjenesten. Vi har stått på hodet for å utføre Skjærgårdstjenestens forpliktelser på Jomfruland, jobbet døgnet rundt for dem i årets beste måneder. Vi hadde fortjent å bli hørt underveis i denne prosessen. Det er sårende å bli behandlet som et snuskete, privat foretak som grafser til seg av omsetningen, og ikke som dyktige medarbeidere som fortjener respekt for godt arbeid gjennom flere år. Skjærgårdstjenesten har selv aldri drevet havna med så mange fornøyde gjester og så stor omsetning som vi har hatt.

Etter fem år på Tårnbrygga sitter vi nå med en kompetanse som Skjærgårdstjenesten ikke lenger har. Ingen av de som i dag jobber i Skjærgårdstjenesten har opplevd et arbeidsdøgn på Tårnbrygga i juli. De har så langt foretrukket å ta ferie på den tiden.

Økt inntjeningen

Vi har økt servicen i havna betraktelig, og derfor gitt grunnlag for å øke havneavgiften. Da vi overtok, opplevde gjestene på Jomfruland å komme til toaletter som stengte klokken 22. Alle gjestene ble vekket klokken 07 om morgenen for å betale havneavgift. Det eksisterte ikke tilbud av noe slag på brygga. Ingen ansatte i nærheten. Ingen å spørre. På eget initiativ og med betydelig innsats, opprettet vi et kiosktilbud i havna, hvor vi også har hatt kino, foredrag og konserter. Vi innførte døgnåpent servicebygg og innkreving av havneavgift etter at folk har våknet. Vi gjorde oppholdet på Jomfruland til en ferie for folk. Sommeren 2011 hadde vi til sammen 7 voksne medarbeidere på brygga.

Vi har aldri tjent stort på kiosken og kulturformidlingen vår, men det forbedrede tilbudet som Tårnbrygga Kystkultursenter representerte, medførte at Skjærgårdstjenesten kunne øke havneavgiften fra 150 kr før vi overtok driften i 2007, til 200 kr pr båt sesongen 2011.

Skjærgårdstjenesten har med hjelp av oss økt inntjeningen betydelig, utvidet sesongen, fått færre forpliktelser og økt service.

Skumme fløten

Skjærgårdstjenesten har ikke foretatt noen investeringer eller utført vedlikehold av betydning på Jomfruland i denne perioden, i hvert fall ikke noe som kunne stå i forhold til prisøkningen i havneavgiften. Kiosken og kulturtilbudene våre utgjør den totale sum av forbedrede tilbud i havna. Nå vil Skjærgårdstjenesten skumme fløten, og ta tilbake den delen av virksomheten vår som er lønnsom.

De er i sin fulle rett. Vi har vært forferdelig naive. Men det skyldes bare at vi har stolt blindt på Skjærgårdstjenesten. Vi har også bare fått velfortjente positive tilbakemeldinger hvert år. Det var derfor overraskende for oss at vi skulle bli straffet for å gjøre en utmerket innsats.

Tomme hus

Vi har faktisk stolt såpass på Skjærgårdstjenesten at vi har regnet med at vi etter hvert skulle klare å etablere en sesongnæring av virksomheten på Tårnbrygga. Vi kjøpte oss derfor hus på Jomfruland og ble fastboende fra forsommeren 2010. Mens Jørgen har full jobb på museet, og har drevet med Tårnbrygga på fritiden og i ferier, jobber Birgitte vinterstid som frilansfotograf, og trenger en sesongnæring på øya for å få hjulene til å trille. Når den veien nå stenges, må hun tilbake til Oslo for å kunne overleve som fotograf. Vi mister nå muligheten vi hadde til å etablere oss her ute i havgapet.

Mens deler av kommunen jobber iherdig for å skape arbeidsplasser og få familier til å etablere seg i skjærgården, gjør andre tydeligvis det de kan for å jage fastboende næringsdrivende fra skjærgården. Dette er for dumt. Kragerø er ikke tjent med tomme hus på øyene, og at unge, engasjerte skattebetalere tvinges til å gi opp og flytte til Skien eller Oslo.

Vi gjorde alt som stod i vår makt for å få dette til, men opplever nå å jages fra øya av kommunens egne folk – uten så mye som en klapp på skulderen for innsatsen. Vi ser frem til å ta en velfortjent sommerferie på Jomfruland, men håper for Kragerø kommunes del at man tar lærdom av denne nedbrytende virksomheten fra en av kommunens egne etater.

Takk for oss.

Vennlig hilsen fra

Birgitte Sjøberg og Jørgen Haave

Tårnbrygga Kystkultursenter

Related posts:

1. Skjærgårdstjenesten rydder og kultiverer

Related posts:

1. Hytte på åremål
2. Søskenpar ønsker å kjøpe hytte på Jomfruland!
3. Ønsker å leie hytte/hus i sommer
4. Hytte ønskes leid – i sommer eller åremål
5. Søskenpar ønsker å leie hytte på Jomfruland