-og andre dyrs kamp i kulda
Kommentar av Jennie Nicola Johnsen
Folk har nok av utfordinger i hverdagen når kulda slår inn, pipa blir tett eller røra sprekker. Men vi finner stort sett varme et sted, og vi har stort sett mat. Vi er tross alt mennesker i et rimelig sivilisert velferdssamfunn. Men hva med alle dyra som går ute? Anlegg for vinterpels er tross alt ingen garanti for at vi møter dem alle igjen til våren. Frost og kulde, snø og is. Vinteren overleves kun med livet som innsats.
Har du vært ute en vinternatt før?
Husdyr er menneskers ansvar. Kuene rundt om har fjøs og stå i, bikkjene alt fra et hundehus til en plass i fotenden av senga alt etter som. Min egen Frank; långhåret, sekstået og med en nytt mjau i mjauobolaret som betyr «TOORSK » har det heller slett ikke ille. Han holder seg innendørs det meste av tiden, spiser godt og sovner på armen min under dyna om kvelden. Men jeg er av dem som stadig tenker på villkatta jeg ikke har sett på for lenge, som nesten hver dag var innom etter mat, og med henne alle de andre dyra som lever harde prøvelser i en barsk vinter. Det er ikke alltid tilgang på nok føde når bakken dekkes av is under snøen, og det er skrint med såvel grass som gnagere.
På Jomfruland er det flere katter som ikke er husvarme noe sted, selv om de fleste heldigvis synes å ha sine faste forverter som holder en viss oversikt over disse potekledde. Noen går sogar aktivt inn for å få enkelte av de sky til å tø opp for mennesker og ideen på å komme innenfor husets fire vegger. Det er veldig fint, men ikke alltid like enkelt. Den katta som har vært mest på tunet her på Sollid i vinter vet jeg jo har vært ute en vinternatt før, men jeg håper se henne snart. Uansett, det er desverre ikke til å komme ifra at sykdom og parasitter nok herjer mange av dem, og at en hard vinter på toppen ikke levner alle pusene like gode håp.
Bambi i isen
På ferja inn til byen her en gråsprengt vintermorgen ble passasjerer og ferjefolk vitner til fire rådyrs kamp for å ta seg over isen til Vestre gumøy ,mest sannsynlig fra Skåtøy. Tre av dyra gikk et stykke foran den siste, lille kalven, og krysset rett over der ferja går, hvor isen er knust og flaka små. De rakk å krysset foran ferja i grei tid før båten nærmet seg. Det var hopp og sprett og kav og mas om hverandre. De byttet på å ramle ned i ismassene, for så å karre seg opp på beina igjen. Flere av passasjerene sto tydelig å håpet hardt at de skulle finne kreftene til å komme helt over. Det var et hjerteskjærende drama som utspant seg, men ingen ting å gjøre. Ferja kjørte forbi som tre av dyra fikk grunnfjell under klovene, mens minste Bambi var tydelig preget og ble liggende lenge i vannet et stykke utpå, helt stille. Men så fant den krefter til å rykke til igjen, og fikk seg opp på et isflak som holdt. Der ble den stående, våt, kald og alene om sin egen sjebne, mens ferja rundet fjelknausene så alt vi tobeinte på dekk kunne gjøre var å velge å tro at det gikk bra med også den. Den hadde tilsynelatende gode sjanser.
Ha et øye til alt levende
Naturens gang. Den kan være like kald som den mest sprengte norske vinter. Det er riktignok forskjell på ville dyr som «kan klare seg selv i norsk natur» og husdyr og kjæledyr som folk ikke tar ansvaret sitt for. Men vi er ikke uten ansvar for de ville dyra heller. Faktisk er vi pålagt å gripe inn om kan når vi ser et dyr som lider. Treffer du f.eks et dyr med bilen som blir skadet skal du melde ifra. Obesrverer du andre syke eller skadede dyr må du gjøre det samme. Men noen ganger kan man ikke gjøre noe som helst desverre.
Det er vår plikt å enten gripe inn eller ringe etter kyndig hjelp når det er nødvendig. Det kommer stadig historier om dyr som blir reddet takket være iherdig innsats fra folk tar sitt ansvar og bryr seg. Det handler ikke om å bekjempe naturens gang, den går uansett som den går, det handler om å gi en ny mulighet til levende vesener på randen av livet, eller noen ganger kun om å begrense lidelse. Å sette ut litt ekstra mat til villkattene og fuglene(ikke på samme plassen selvfølgelig red. anmrk), og generelt holde et våkent øye til dyra i naturen rundt deg er noe du kan bidra med for å sikre dyras velferd nå som snøen ligger som tyngst. Sjekk også en gang til, for sikkerhets skyld, om det er en pelsdott med svak puls i vedskjulet eller på låven som trenger litt av din kjærlighet.
- Bambi i isen
























17. januar, 2011 at 21:31
Bambi på isen, budskapet om nestekjærlighet kan ikke bli tydeligere.
18. januar, 2011 at 02:29
Flotte bilder og artikkel. Husk også på småspurven på tunet. I kulda har det gått med mange kilo med frø, korn og fett allerede i min hage og det er mye vinter igjen ennå.
)
18. januar, 2011 at 11:49
Uff, ikke godt å se på kamp mellom liv og død. Livet kan være hardt av og til og naturen går sin gang. Håper det gikk bra med lille Bambi. Kanskje noen på Vestre Gomøy har sett dem og kan si hvor mange det er i flokken???
18. januar, 2011 at 15:41
Apropos foring. Jeg er litt irritert over villfuglblandingen. Det er kun solsikkefrøene som blir spist av «mine» fugler- hovedsakelig meiser,finker og dompap.
Jeg har forsøkt å finne ut hva resten er- uten resultat.
Så nå håper jeg ikke alt spirer til våren- da blir det havreåker , eller noe annet
Med hilsen en som fryder seg over livet på fuglebrettet.
Kari.
18. januar, 2011 at 16:14
Mulig du ligger an til en fin hamp og hirseeng på tunet ja:-)
18. januar, 2011 at 15:51
Ettersleng:
I går var det en stær på fuglebrettet.
Men våren er vel ikke her på en stund enda.
22. januar, 2011 at 20:18
Lettkokte havregryn!
23. januar, 2011 at 21:13
Takk for fin artikkel. Gjorde meg både trist og glad, fikk meg til å kjenne sinne og håpløshet overfor en ubarmhjertig nordisk vinter. Selv har jeg en foringsplass for fugler, som jeg kan iaktta fra en lun lesekrok. Fugler i alle størrelser, fra «skauskjerr» til spettmeis, er gjester. I våres også flere skogduer. Har også opplevd at hirsefrøene eller hva det er, blir liggende igjen, i villfuglblandingene. Ellers er det slik at de solskikkefrøene som har mye hvitt på seg, er mest næringsrike og faller best i smak. Så hvis man ikke kjøper sekker på felleskjøpet, er det lurt å sjekke fargen på frøa. Om man kjøper i plastposer. Har ofte misunt mine egne to katter. Som kommer og går som de vil, eter og sover, så vidunderlig avslappa og tillitsfullt. Askeladden kaprer hodeputa mi så snart jeg forlater den. Så er den jo varm til jeg skal legge meg.
23. januar, 2011 at 21:16
Takk for fin artikkel. Helt enig i alt som står der. Det er så bra empatien er tilstede med alt som lever.Hjerteskjærende med Bambi . Sørgelig at man ikke kan gi kattene på Jomfruland et verdig liv. så liten øy . skulle være rom for omsorg også for de. Jeg har to katter selv og ta vare på de som dukker opp som har blitt forlatt. Jeg setter opp plakater » hvem eier denne » osv.Jeg plager mine omgivelser med dyreansvar..he he huff men fortsetter med det:)
Mater fugler har føler empati med det som lever. For oss er vinteren egentlig ikke vanskelig. Værre for Bambi for eks:).
Hilsen Gunny en annen øyboer:)
25. januar, 2011 at 21:51
Heldigvis virker det som øyas mennesker seg i mellom har en rimelig god oversikt over «frittgående puser», og mange passer på at de ulike får mat. Men desverre er noen av dem så sky at det er å ta dem til seg som vanlige huskatter er en aldri så liten utfordring. Forøvrig veldig bra at du «plager» dine medmennesker ved å ta ansvar for dyra. Fortsett med det!