Bambi på isen

-og andre dyrs kamp i kulda

Kommentar av Jennie Nicola Johnsen

Folk har nok av utfordinger i  hverdagen når kulda slår inn, pipa blir tett eller røra sprekker. Men vi finner stort sett varme et sted, og vi har stort sett mat. Vi er tross alt mennesker i et rimelig sivilisert velferdssamfunn. Men hva med alle dyra som går ute? Anlegg for vinterpels er tross alt ingen garanti for at vi møter dem alle igjen til våren. Frost og kulde, snø og is. Vinteren overleves kun med livet som innsats.

Har du vært ute en vinternatt før?

Husdyr er menneskers ansvar. Kuene rundt om har fjøs og stå i, bikkjene alt fra et hundehus til en plass i fotenden av senga alt etter som. Min egen Frank; långhåret, sekstået og med en nytt mjau i mjauobolaret som betyr  «TOORSK » har det heller slett ikke ille. Han holder seg innendørs det meste av tiden, spiser godt og sovner på armen min under dyna om kvelden. Men jeg er av dem som stadig tenker på villkatta jeg ikke har sett på for lenge, som nesten hver dag var innom etter mat, og med henne alle de andre dyra som lever harde prøvelser i en barsk vinter. Det er ikke alltid tilgang på nok føde når bakken dekkes av is under snøen, og det er skrint med såvel grass som gnagere.

På Jomfruland er det flere katter som ikke er husvarme noe sted, selv om de fleste heldigvis synes å ha sine faste forverter som holder en viss oversikt over disse potekledde. Noen går sogar aktivt inn for å få enkelte av de sky til å tø opp for mennesker og ideen på å komme innenfor husets fire vegger. Det er veldig fint, men ikke alltid like enkelt. Den katta som har vært mest på tunet her på Sollid i vinter vet jeg jo har vært ute en vinternatt før, men jeg håper se henne snart. Uansett, det er desverre ikke til å komme ifra at sykdom og parasitter nok herjer mange av dem, og at en hard vinter på toppen ikke levner alle pusene like gode håp.

Bambi i isen

På ferja inn til byen her en gråsprengt vintermorgen ble passasjerer og ferjefolk vitner til fire rådyrs kamp for å ta seg over isen til Vestre gumøy ,mest sannsynlig fra Skåtøy. Tre av dyra gikk et stykke foran den siste, lille kalven, og krysset rett over der ferja går, hvor isen er knust og flaka små. De rakk å krysset foran ferja i grei tid før båten nærmet seg. Det var hopp og sprett og kav og mas om hverandre. De byttet på å ramle ned i ismassene, for så å karre seg opp på beina igjen. Flere av passasjerene sto tydelig å håpet hardt at de skulle finne kreftene til å komme helt over. Det var et hjerteskjærende drama som utspant seg, men ingen ting å gjøre. Ferja kjørte forbi som tre av dyra fikk grunnfjell under klovene, mens minste Bambi var tydelig preget og ble liggende lenge i vannet et stykke utpå, helt stille. Men så fant den krefter til å rykke til igjen, og fikk seg opp på et isflak som holdt. Der ble den stående, våt, kald og alene om sin egen sjebne, mens ferja rundet fjelknausene så alt vi tobeinte på dekk kunne gjøre var å velge å tro at det gikk bra med også den. Den hadde tilsynelatende gode sjanser.

Ha et øye til alt levende

Naturens gang. Den kan være like kald som den mest sprengte norske vinter. Det er riktignok forskjell på ville dyr som «kan klare seg selv i norsk natur» og husdyr og kjæledyr som folk ikke tar ansvaret sitt for. Men vi er ikke uten ansvar for de ville dyra heller. Faktisk er vi pålagt å gripe inn om kan når vi ser et dyr som lider. Treffer du f.eks et dyr med bilen som blir skadet skal du melde ifra. Obesrverer du andre syke eller skadede dyr må du gjøre det samme. Men noen ganger kan man ikke gjøre noe som helst desverre.

Det er vår plikt å enten gripe inn eller ringe etter kyndig hjelp når det er nødvendig. Det kommer stadig historier om dyr som blir reddet takket være iherdig innsats fra folk tar sitt ansvar og bryr seg. Det handler ikke om å bekjempe naturens gang, den går uansett som den går, det handler om å gi en ny mulighet til levende vesener på randen av livet, eller noen ganger kun om å begrense lidelse. Å sette ut litt ekstra mat til villkattene og fuglene(ikke på samme plassen selvfølgelig red. anmrk), og generelt holde et våkent øye til dyra i naturen rundt deg er noe du kan bidra med for å sikre dyras velferd nå som snøen ligger som tyngst. Sjekk også en gang til, for sikkerhets skyld, om det er en pelsdott med svak puls i vedskjulet eller på låven som trenger litt av din kjærlighet.

Mulig relaterte saker (automatisk)

1. Snøscooter gjennom isen