Reisebrev fra Torrevieja (Spania)

(Det er en rekke bilder nederst i saken)

Torreviejas byvåpen (foto: Wikipedia)

Værkartet på NRK viser sol, og behagelige 19 grader ved den Spanske middelhavskysten. Det er langt ut i november og her hjemme må vi nøye oss med vekslende kaldt/litt mindre kaldt, regn, sludd, snø og masse vind og tidlig mørkt. Selvfølgelig også noen dager med oppholdsvær.

Avstanden til Middelhavets kyst, er ca. to og en halv time med fly fra Torp, Sandefjord.
Der er også korrespondanse med buss og tog fra Grenland, gode parkeringsmuligheter for de som ønsker det lettvint med bil, til og fra Torp.

Billett hos Ryanair kjøpes hjemmefra (på nett), og med litt planlegging i god tid kan en tur- retur billett koste litt i overkant av kr. 600,- . Er du avhengig å ha med en del bagasje blir det lett det dobbelte av prisen. Men med kun håndbagasje 56x45x25cm. kan du skaffe deg en billett tur retur, til litt i overkant av hva en taxibåt koster en vei fra Jomfruland til Kragerø…

Flyet lander i Alicante, flyplassen ligger ca. 50 km fra Torrevieja. Robert, Harald og Knut møter presis ved utgangen. Bilturen sørover går vekselvis mellom landlige og bebodde tettsteder, der palmer, store kaktuser, appelsin og andre sitrustrær, minner en på at man har kommet til varmere breddegrader. Temperaturen gir en frossen nordboer følelsen av velvære, og skuldrene senker seg til en behagelig posisjon.

Vi passerer saltsjøer der fargen på vannet bryter fra grått til rosa. Robert forteller, den rosa fargen er en type plankton som Flamingoene siler ut og spiser. Vi registrerer flokker med rosa Flamingoer et godt stykke ute i de grunne sjøene etter noen minutters kjøring.
Vinranker er plantet nære vegen og innover det sandholdige og tørre slettelandskapet. Kanaler for vanning slynger seg rundt omkring der det er behov, til ulike plantasjer.

Etter ca. en halvtime, kjører vi inn i et område der hvitkalkede hus ligger sørvendt nedover mot sjøen, med strender i passe gangavstand. Fargerike blomster og trær i rødt, gult, lilla og hvitt, virker harmonisk mellom det grønne bladverket og de hvite husene.

Vi skal videre inn til selve byen, og har ca ti minutter igjen å kjøre før vi er fremme. Denne tiden underveis, er vel anvendt både for øyet og ellers. Vår venn Robert innformerer om mange nyttige oppdateringer underveis, han er fastboende, jobber i eiendomsmarkedet, og er godt kjent med det trafikkmessige”kartet”, det politiske”kartet” og ellers hvordan det meste fungerer av stort og smått her i Spania. Robert jobber i et av de mest interessante områder, som er i overkommelig avstand for det norske markedet.

Prisene på hus og leiligheter er for enhver lommebok, men det er ikke ensbetydende at trivselsfaktoren øker med størrelse på leilighet eller hus… En flott leilighet kan man da få for en halv mill. med ferdig grøntområde rundt, og i nærhet til sjø og butikk osv.

Vi snirkler oss inn i trange gater i til tider tett trafikk. Mellom tett parkerte biler inne i byen, finner han en lomme og parkerer, vi er fremme.

Førsteinntrykket forteller; her er det ryddige og renslige forhold. Flotte mønstrete fliser på fortauene. Fasader og trapper til leiligheten er i ”rosa porino” dvs. Italiensk polert stein.

Ingen søppel rundt omkring. Innvendig er leiligheten flislagt i hvitt, med alt av nødvendige funksjoner. To bad, flere soverom, vaskerom, stort kjøkken, stor stue og en flott balkong. Tak terrassen kan benyttes, tilkomst med heis fra fjerde etasje. Jo da, dette ser bra ut.

Det er kun åtte-ti minutters gange til havnen, om man går i sydlig retning. Men det er en større utfordring og finne tilbake igjen, når alle gatene ligner merkelig like hverandre…

Med litt ståpåhumør og pågangsmot vil det som oftest gå bra. Dette er jo en stor by i Norsk målestokk, (ca 100 000 innb.) Utfordringer, det liker jo en ekte norsk nordmann fra Norge, så derfor er det bare å bruke tiden til hjelp, finne noen kirkespir eller andre faste holdepunkter som referanse. Det mørkner i syv halvåttetiden, ellers er gatene opplyst og trivelige.

Robert tipset om at høflighet er en selvfølge, om du møter innbyggerne med dette utgangspunktet, vil du komme langt. Det skulle vise seg stemte godt. Med så mange mennesker, er det Spanske folket meget godt ”oppdratt” til å ikke ha merkbare ”dårlige uvaner”, slik vi er vant til å se i våre hjemlige ”sidegater”.

Bruker man de rette frasene; Hei = Hola, God dag = Buenos dias, Takk = Gracias, Jeg er norsk = Soy de noruego, osv. da er du på veg til å bli godt mottatt og respektert av det stolte Spanske folk.

Oppgave nr.1 er å proviantere. I Spania er matvarer både billig og spennende. Et noe annerledes utvalg enn hva vi vanligvis ser i hyllene våre her hjemme. Ferskt brød/baguet er basis. Olivenolje, tomater, melon, fetaost (hvit ost fra geit), ulike spekeskinker av meget høy kvalitet, test smaksprøvene ved disken. Fersk fisk og skalldyr, artiskokk, asparges, grønne snittbønner, vårløk, hvitløk, tapenade, osv. osv. (se bilder nedenfor)

Det blir en spennende og kreativ utfordring når man skal småspise slik man gjør her nede. Med mange ulike ingredienser, og mange ulike smaksvarianter, blir dette en positiv opplevelse, som gir lønn for strevet…

Hva ønsker man ellers å foreta seg i Spania?
Her er mange muligheter. Først og fremst kan man bare nyte varmen, fargene, maten, sjøen og spaserturene mellom de flislagte strandpromenadene under palmetrærne.

Sykkelturer rundt saltsjøene, i grønn vegetasjon og med flotte rekreasjonsmuligheter for en litt aktiv ferie. Biltur til andre byer, som Murcia og Cartagena med mer. Markede på fredagene er en spennende opplevelse og kan absolutt anbefales. Der er alt fra frukt og grønnsaker, til klokker, klær, kofferter eller knapper og glansbilder. Skinnvarer er av god kvalitet, sko, vesker, jakker osv. Markede er inne i byen, der kilometer med gater er stengt for normal trafikk, og det derfor anbefales å benytte godt fottøy.

Man bør selvsagt ikke la lommebok og penger stikke fristende ut av lommer osv. til tider går man i trengsel, og enkelte kan se sitt snitt i å skaffe seg lettvinte penger fra godtroende besøkende. Ellers er ikke tyveri eller tigging noe stort problem, der Spanjolene ikke på noen måte kan konkurrere ut innpåslitne og energiske arabiske tiggere, slik jeg bl.a. har opplevd i Cairo. Men fattigdommen har sin pris, og vi må forholde oss til hvordan virkelighetens verden fungerer…

Barn og voksne holder sammen, og derfor vil man oppdage, at på restauranter er alle inkludert, og dette virker harmonisk og flott. Noe som gjenspeiler den høflige omgangstonen alle viser hverandre i det daglige bildet. Jeg vil påstå at mange av de negative tendensene blant ungdom, som vi sliter med her hjemme, nesten ikke er å spore i Spania.

Spiserestauranter er en hyggelig opplevelse, prismessig har vi etter våre norske forhold et merkbart ”prisfall” fra hva vi er vant med. Standarden er i snitt også satt noen hakk opp fra norske forhold. Selvfølgelig har vi mange flotte spisesteder i Norge, men her nede er det flust!

Flere tusen nordmenn har skaffet seg leiligheter bare her i Torrevieja. Det er også andre europeiske grupper her nede, bl.a. svensker, dansker og engelskmenn.

For de som er interessert i å lære språk, er mulighetene godt tilrettelagt. Vår gode venn Agustin Granados er norsk/spansklærer, har registrert og godkjent skole for voksne og barn, sentralt plassert nede ved havnen.

Det finnes en egen Norsk avis, ”Vikingeposten”, for alle som liker å følge med i hva som skjer her nede. Denne avisen er godt lest av både svensker, dansker og nordmenn, og har i tillegg en nettutgave. Snarvei liggee her: Spaniaavisen.no

Om Torrevieja:

Torrevieja (spansk) eller Torrevella (valenciansk), er en kystby og kommune på Costa Blanca, i provinsen Alicante sørøst i Spania.

Torrevieja ligger omtrent 50 km sør for byen Alicante og har ca. 100 000 innbyggere. Mange av utlendingene bor i byen, men er ikke registrert her. Torrivieja var opprinnelig en saltgruve- og fiskelandsby som ligger mellom havet og to store saltsjøer (Las Salinas).

Historie: Frem til 1802 fantes bare Torrevieja som et gammalt vakttårn, som gav byen navnet sitt (torre og vieja betyr ‘gammelt tårn’ på spansk) og noen arbeidshytter. I 1803 autoriserte Karl IV flytting av saltgruver frå La Mata til byen og fikk bygd flere bolighus her. I 1829 var byen fullstendig ødelagt av et jordskjelv, men ble raskt bygd opp igjen, og gruvene åpnet på ny. I denne perioden var det også marked for lin, hamp og bomull.

På 1800-talet vart salt hovedsaklig fraktet frå byen med svenske og nederlandske skip. På denne tiden var det bare et avgrensa saltbehov i andre regioner av Spania. På begynnelsen av 1900-talet ble derimot en fjerdedel av saltet fra Torrevieja solgt i Spania, mens resten ble eksportert til utlandet. I dag er saltindustrien fremdeles stor i Torrevieja

Verandabevegelsen holder sine rutinemessige eftermiddagsmøter. Man sitter sjelden inne når man er på disse breddegrader, dessuten smaker tapas best ute i friluft. Det er en fin mulighet til å reflektere over dagens gjøremål, om det så har vært en lang spasertur ut på moloen. Denne krever minst et par timer om man vil ha med seg alle sports/hobbyfiskernes aktivitet, og alle kattene som følger spent med i deres fotspor og som bor fast på den langstrakte og steinsatte molo. Man ser fiskebåter legge ut på havet, og vi vet at neste morgen kommer de inn med god fersk fisk for levering.

Siesta er fra ca. kl. 14 00. Barer og restauranter er åpne, så folk får mat og drikke. Etter siesta stenger flere restauranter for noen timer.

Det kan sterkt anbefales å forsøke den berømte Paellaen, som lages av god fisk og eller skalldyrkraft, ris, safran, olivenolje og hummer, ”scampi” (kongereker) + ulike varianter krydder mm. Der kan være smaksvarianter og nyanser som vi registrerer er restaurantens egen stolthet.

Den spanske vinen er variert og mangfoldig. Ved skranken på turistinformasjonen ved ankomst Alicante, spurte jeg om navn på noen vingårder i provinsen. Det ble printet ut et fullt A-4 ark med adresser. Men dessverre, det ble ikke tid til å oppsøke noen vingårder denne gang. Isteden fant vi et rikholdig utvalg på nærmeste ”Merkadona” matvarebutikk. Det er jo ikke noe poeng å gå over bekken etter vann…

Vi ble også invitert på konsert, med Agustin. Dette var det kun Knut som fikk nyte, mens vi andre dessverre måtte rekke flyet. Dette var selvfølgelig en nedtur, med ”opptur” til Norge. En sjelden mulighet til å høre en av verdens beste klassiske gitarister, er ikke dagligdags…

Denne første ”rekognoseringsturen” for min del, kan oppsummeres, og jeg kan forenkelhet kaste en terning. EN SYVER!!

Legger ved litt informasjon klippet fra Wikipedia lex. om litt historikk fra et par andre flotte byer som ble besøkt. Det kan skrives bøker opp og ned i mente, så enklest blir det derfor og reise nedover, og utforske dette flotte landet, som ikke ligger lenger enn, rundt tre timer unna.

Viva Espania!

Til ettertanke:
I skrivende stund på Jomfruland, med god fyr på peisen, og -10 grader på termometeret ute. Det er straks jul, alt roer seg. Stjernenatten er klar, skipene som passerer er pyntet med lys-lenker, et juletre i hekken. Vi vil ønsker hverandre en god jul, på, og vi det gjør av glede. Knut ble igjen der nede, og kommer tilbake, sammen med trekkfuglene.

Jomfruland.net redaksjonens utsendte utenrikskorrespondens i Torrevija, følger selvfølgelig opp den utenrikske innformasjonen vi i basic, (avhengige) trenger å vite til enhver tid.

Vennlig hilsen
Telegrafisten.

Byvåpenet i Cartagena

Cartagena består av ei stor slette som grenser til kystfjella i både nord og sør. Gamlebyen grenser til fem små åser (Molinete, Monte Sacro, Monte de San José, Despeñaperros og Monte de). Tidlegare var det en innsjø mellom åsene som heter Estero, men denne tørka inn og en bydel ble bygd her på begynnelsen av 1900-talet. Byen het opprinnelig Mastia og hadde ei av de beste havnene i det vestlige Middelhavet. Den ble grunnlagt på ny av den kartagiske generalen Hasdrubal i 227 fvt. som Carthago Nova (Ny-Kartago), slik at det vart lettere å erobre Spania. Den romerske generalen erobret han i 209 fvt. Julius Cæsar gav byen latinske retter og Octavian gav byen det nye navnet til ære for Julius Cæsar, Colonia Iulia Victrix N.C.

Det romerske teateret i Carthago Nova i Cartagena.

Dagens plassering av byen var grunnlagd med navnet Medinat Mursiya i år 825 av Abd ar-Rahman II, som var emir i Al-Andalus. Mauriske byplanleggere benyttet seg av elva Segura og danna et komplekst nettverk av vanningskanaler som gjorde jordbruket rundt byen rikt. Den reisende forfatteren Muhammad al-Idrisi skildra byen på 1100-talet som folkerik med sterke festningsverk. Etter at Kalifatet Cordoba falt i 1031 kom Murcia under Almería, Toledo og til slutt Sevilla. I 1172 var han erobra av almohadane og frå 1223 til 1243 var han ei kort stund hovedstad i et selvstendig kongedøme.

Murcias byvåpen

Kastiljanerne tok byen i leie av kong Alfonso X, og avsluttet perioden med selvstyre. Mange innflyttere frå nord i Catalonia og Provence slo seg ned i byen. Etter at de muslimske innbyggerne var jagd bort, flyttet kristne folk inn i de nyerobra områda for å danne en kristen base som var lojal til Castilla og som spredde den kastiljanske kulturen til fordel for den mauriske. I denne prosessen var mange av moskeene i byen ødelagt eller omgjort til kirker. I 1296 tok kongedømmet Aragón kontrollen over Murcia og den omliggende regionen, og i 1304 var det til slutt innlemmet i Castilla etter Torrellas-traktaten.

Murcia blomstret på 1700-talet, særlig på grunn av silkeindustrien. Mange av landmerkene i byen, i dag kommer frå denne perioden. Det neste hundreåret gjekk det derimot dårlig for Murcia. I 1810 vart han plyndra av troppene til Napoleon og i 1829 vart han truffet av et jordskjelv. Om lag 6000 menneske omkom i skjelvet, som hadde dramatisk effekt på regionen. Pest og kolera fulgte og byen var i fritt fall.

Byen og det omliggende område har òg vært truffet av kraftige flommer, i 1651, 1879 og 1907. En elvebarde har derimot stoppet de store flommene i seinere tid. En populær tursti går langs toppen av denne elvebarden.

Murcia har vært hovedstad i provinsen Murcia siden 1838, og siden 1982 i den autonome regionen.

Dag Harald sine bilder fra turen:

Mulig relaterte saker (automatisk)

1. Askeløs i Spania