Norge tar et dristig skritt mot dypvannsgruvedrift: En mulighet eller en trussel?

Norge kan bli det første landet i verden som går videre med dypvannsgruvedrift etter at det ble stemt tirsdag for å åpne sine farvann for utforskning. Dette har utløst sterke reaksjoner fra miljøgrupper. I et betydelig skritt mot å starte kommersiell dypvannsgruvedrift, har landets parlament formelt godkjent utforskning av rundt 280 000 kvadratkilometer av Arktis havbunn, et område større enn Storbritannia, mellom Norge og Grønland.

Beslutningen ble tatt til tross for økende bekymring fra forskere, politikere og miljøgrupper om den potensielle skaden dypvannsgruvedrift kan påføre marint liv. “Det er et stort skritt i feil retning,” sa Frode Pleym, leder for Greenpeace Norge.

Dypvannet, en av verdens siste uberørte habitater, har lenge vært ettertraktet for sine enorme ressurser – inkludert kobber, kobolt, sink og gull – som er nødvendige for den grønne økonomien, brukt i alt fra vindturbiner til batterier for elektriske kjøretøy.

I november skrev mer enn 100 europeiske politikere et åpent brev til det norske parlamentet, der de oppfordret det til å stemme mot dypvannsgruvedrift. Brevet refererte til risikoene for marint liv og potensialet for å akselerere klimaendringer ved å forstyrre karbonet som er låst opp i havbunnen.

Norges beslutning om å gi grønt lys for dypvannsgruvedrift kommer i konteksten av en bredere debatt om hvorvidt internasjonale farvann også skal åpnes for praksisen.

FAQ

Hva er dypvannsgruvedrift?
Dypvannsgruvedrift er prosessen med å utvinne mineraler og andre materialer fra havbunnen i dype havområder.

Hvorfor er dypvannsgruvedrift kontroversiell?
Dypvannsgruvedrift er kontroversiell på grunn av bekymringer for potensiell skade på marint liv og økosystemer, samt muligheten for å akselerere klimaendringer ved å forstyrre karbonet som er lagret i havbunnen.

Hva er de potensielle fordelene med dypvannsgruvedrift?
Dypvannsgruvedrift kan gi tilgang til store mengder verdifulle mineraler og metaller som er nødvendige for teknologier innen den grønne økonomien, som vindturbiner og batterier for elektriske kjøretøy.

Forklaring av termer

Dypvannsgruvedrift: Prosessen med å utvinne mineraler og andre materialer fra havbunnen i dype havområder.

Grønn økonomi: En økonomisk utviklingsmodell som tar sikte på å forbedre folks helse og velvære, redusere miljørisikoer og økologiske mangler, og samtidig sikre at sosial og økonomisk likhet opprettholdes.

Karbonlagring: Prosessen med å fange og lagre karbondioksid fra atmosfæren i et forsøk på å redusere klimagassutslipp. I havbunnen er store mengder karbon naturlig lagret, og forstyrrelser fra aktiviteter som dypvannsgruvedrift kan potensielt frigjøre dette karbonet tilbake i atmosfæren1.