Norges gruvedriftsplaner på havbunnen: Hvorfor og hvilke konsekvenser?

Norge ønsker å bli det første landet som starter kommersiell gruvedrift på havbunnen, dersom Stortinget godkjenner en regjeringsforslag om å åpne et offshoreområde større enn Storbritannia, til tross for internasjonale oppfordringer om et globalt moratorium1. Regjeringen har foreslått å åpne et Tyskland-stort område av den norske kontinentalsokkelen for dypvannsgruvedrift2. Området inneholder betydelige mengder mineraler som er nødvendige for fornybar energiteknologi, som magnesium, kobolt, kobber, nikkel og sjeldne jordmetaller2.

Potensielle miljøkonsekvenser og bekymringer

Det er bekymringer for at gruvedrift på havbunnen vil true biodiversiteten i de sårbare økosystemene i området3. Norges eget miljøbyrå har uttrykt bekymring for forslaget og sagt at konsekvensutredningen ikke gir et beslutningsgrunnlag for å tillate mineralutvinning3. Greenpeace og andre miljøorganisasjoner har også fordømt Norges planer om å åpne sine farvann for dypvannsgruvedrift3.

Norges begrunnelse for å tillate dypvannsgruvedrift

Terje Aasland, Norges minister for petroleum og energi, har uttalt at landet trenger mineraler for å hjelpe overgangen til en grønnere økonomi3. Norge hevder at dette trekket er i tråd med landets strategi for å søke nye økonomiske muligheter og redusere avhengigheten av olje- og gassindustrien6. Den norske havbunnen er angivelig rik på mineraler, inkludert kobber, sink, mangan og kobolt6.

I lys av de voksende bekymringene og debatten rundt dypvannsgruvedrift, vil Stortinget diskutere regjeringens forslag i løpet av høsten1. Hvis forslaget blir godkjent, kan Norge bli et av de første landene som initierer dypvannsgruvedrift2.